JULESANGER

Julesanger er ett møst å kunne, så for de av oss som ikke kan teksten utenatt, har du nå muligheten for å lære noen før jula setter inn.

 

 

JEG ER SÅ GLAD HVER JULEKVELD

 
             
     Jeg er så glad hver julekveld      
   

 for da ble Jesus født.

     
     Da lyste stjernen som en sol      
   

og engler sang så søtt.

     
               
     Det lille barn i Betlehem
     han var en konge stor      
     som kom fra himlens høye slott      
     ned til vår arme jord.
 
  ET BARN ER FØDT I BETLEHEM  
     Nå bor han høyt i himmelrik,      
     han er Guds egen sønn.   Et barn er født /i Betlehem/,  
     Men husker alltid på de små   Thi gleder seg, Jerusalem  
   og hører deres bønn.   Halleluja, halleluja
               
     Da tenner moder alle lys   En fattig jomfru /satt i lønn/  
   så ingen krok er mørk.   og fødte himlens kongesønn
   Hun sier stjernen lyste så   Halleluja, halleluja
   i hele verdens ørk.    
            Han lagdes i /et krybberom/  
     Hun sier at den lyser enn  

GGuds engler sang med fryd derom 

     og slokkes aldri ut.   Halleluja, halleluja  
     Og hvis den skinner på min vei      
     så kommer jeg til Gud   Men okse der /og asen sto/
            og så den Gud og Herre god  
     Jeg holder av vår julekveld   Halleluja, halleluja  
     og av den Herre Krist,      
     og at han elsker meg igjen   Lov takk og pris /i evighet/  
     det vet jeg ganske visst.   den hellige treenighet
            Halleluja, halleluja  
     Jeg er så glad hver julekveld,      
     da synger vi hans pris.      
     Da åpner han for alle små      
     sitt søte paradis.      
           
  Å, JUL MED DIN GLEDE  
             
   Å, jul med din glede og barnlige lyst,    
   Vi hilser deg alle velkommen    
   Vi hilser deg alle med jublende røst  
   ti tusende gange velkommen    
             
      Refr. Vi klapper i hendene    
      Vi synger og vi ler    
      så glad er vi, så glad er vi    
      vi svinger oss i kretsen    
      og neier og bukker.    
             
   I Østerlands vise, I tre stjernemenn    
   Vi vet nok hvor hen I skal drage.      
   For vi ville også så gjerne der hen      
 

Og Eder på reisen ledsage.

     
               
     

Refr. Vi klapper i hendene....

NÅ TENNES TUSEN JULELYS

 
               
 

Så rekker jeg deg nå med glede min hånd.

  Nå tennes tusen julelys  
   Kom, skynd deg og gi meg den andre.   Det stråler rundt vår jord  
   Så knytter vi kjærlighets hellige bånd   Og himlens stjerner blinker ned  
   og lover å elske hverandre.  

Til liten og til stor

 
               
     

Refr. Vi klapper i hendene....

  Og over land og by i kveld  
Går julens glade bud
Om han som fødtes i en stall
Vår Frelser og vår Gud
Du stjerne over Betlehem
Send dine stråler ned
Og minn oss om at julens bud
Er kjærlighet og fred
Til hver et fattig hjerte send
Et lysstreif ifra sky
Så finner det den rette vei
Og det blir jul på ny

 

 

DET LYSER I STILLE GRENDER

Det lyser i stille grender av tindrande ljos i kveld,
og tusende barnehender mot himmelen ljosa held.

Og glade med song dei helsar sin broder i himmelhall
som kom og vart heimsens Frelsar som barn i ein vesal stall.

Der låg han med høy til pute og gret på si ringe seng,
men englane song der ute på Betlehems aude eng.

Der song dei for fyrste gongen ved natt over Davids by
den evige himmelsongen, som alltid er ung og ny.
                                                                                                 

DU GRØNNE GLITRENDE TRE
Du grønne glitrende tre, god dag!
Velkommen, du som vi ser så gjerne,
med julelys og med norske flagg
og høyt i toppen den blanke stjerne!
Ja den må skinne
for den skal minne
oss om vår Gud.

Den første jul i et fremmed land
sin store stjerne vår Herre tente;
den skulle vise vår jord at han
den lille Jesus til verden sendte.
I stjerneglansen
gikk engledansen
om Betlehem.

Om Jesubarnet fortalte mor
så mang en aften vi satt der hjemme;
vi kan hans bud og hans milde ord,
vi vet at aldri vi dem må glemme.
Når stjernen skinner
om han oss minner
vårt juletre

 

JEG SYNGER JULEKVAD 

engler

Jeg synger julekvad
jeg er så glad, så glad!
Min hjertens Jesus hviler
i stall og krybbe trang,
som solen klare smiler
han på sin moders fang
Han er Frelser min!
Han er Frelser min!

Å Jesus, du barnlill,
deg lenges jeg så til!
Kom, trøst meg allesinne,
tred inn om her er smått,
la meg deg se og finne,
å, da har jeg det godt!
Drag meg etter deg!
Drag meg etter deg!

 

DEILIG ER DEN HIMMEL BLÅ  
         
    Deilig er den himmel blå,    
    lys det er å se derpå,    
    hvor de gyldne stjerner blinker,    
    hvor de smiler, hvor de vinker    
    :// oss fra jorden opp til seg,//   Det var midt i julenatt,
        hver en stjerne blinket matt.
        Da med ett der ble å skue
    Når den stjerne lys og blid   en så klar på himlens bue
// som en liten stjernesol.//
    lot seg se ved midnattstid,    
    var det varslet i Guds rike    
    at en konge uten like    
    //skulle fødes på vår jord.//   Stjernen ledet vise menn
        til den herre Kristus hen.
        Vi har og en ledestjerne
        og når vi den følger gjerne,
    Denne stjerne lys og mild,   //kommer vi til Jesus Krist.//
    som kan aldri lede vill,    
    er hans guddomsord, det klare,    
    som han lot oss åpenbare    
    //for å lyse for vår fot.//

 

 

   
   

 

 

DEILIG ER JORDEN

   

 

GLADE JUL

 
   
Deilig er jorden,
prektig er Guds himmel,
skjønn er sjelenes pilgrimsgang.
Gjennom de fagre
riker på jorden
går vi til paradis med sang.
 
Tider skal komme,
tider skal henrulle,
slekt skal følge slekters gang.
Aldri forstummer
tonen fra himlen
i sjelens glade pilgrimssang.
 
Englene sang den,
først for markens hyrder;
skjønt fra sjel til sjel det lød.
Fred over jorden,
menneske fryd deg.
Oss er en evig Frelser født !
  Glade Jul, hellige Jul
  engler daler ned i skjul.
  Hit de flyver med paradisgrønt,
  hvor de ser hva for Gud er skjønt.
  Lønnlig i blandt oss de går,
  lønnlig i blandt oss de går.
   
  Julefryd, evige fryd,
  hellig sang med himmelsk lyd.
  Det var engler som hyrdene så,
  den gang Herren i krybben lå.
  Evig er englenes sang,
  evig er englenes sang.
   
  Salig fred, himmelsk fred,
  toner julenatt her ned.
  Engler bringer til store og små
  bud om ham som i krybben lå.
      Fryd deg hver sjel han har frelst.

 

 

Fryd deg hver sjel han har frelst.

På låven sitter nissen;

love_nisse

 

På låven sitter nissen med sin julegrøt
så god og søt, så god og søt.
Han nikker, og han smiler, og han er så glad,
for julegrøten vil han gjerne ha.
Men rundt omkring står alle de små rotter,
og de skotter, og de skotter.
De vil så gjerne ha litt julegodter,
og de danser, danser rundt i ring.

Men nissen, se han truer med sin store skje:
"Nei, bare se og kom av sted,
for julegrøten min den vil jeg ha i fred,
og ingen, ingen vil jeg deke med."
Men rottene de hopper, og de danser,
og de svinser, og de svanser,
og de klorer etter grøten, og de danser,
og de står om nissen tett i ring.

Men nissefar, han er en liten hissigpropp,
og med sin kropp han gjør et hopp.
"Jeg henter katten hvis dere ikke holder opp!
Når katten kommer, skal det nok bli stopp."
Da løper alle rottene så bange,
ja, så bange, ja, så bange,
og de svinser, og de svanser noen gange,
og i en, to, tre så er de vekk

Margrethe Munthe

 

 

Julekveldsvisa;

 

Nå har vi vaske golvet og vi har børi ved,
og vi har sett opp fuggelband og vi har pynte tre’.
Nå sett vi øss og hvile og puste på ei stund,
imens je rugge vogga, så bror din får en blund.



Dra krakken bortått glaset, så sett vi øss og ser,
og prøve finne leia der julestjerna er,
den blankeste ta alle, hu er så klar og stor
- du ser a over taket der a Jordmor-Matja bor.



Hu er så snill den stjerna, hu blonke’, kan du sjå?
- og nå ska je fortælja og du ska høre på
Den fyste gong hu skinte så laga hu ei bru
imilla seg og himmel’n og ei krubbe og ei ku.



I krubba låg en liten gutt så fresk og rein og go,
og mor hass dreiv og stelte’n og far hass sto og lo,
og gjetergutta der omkring dom kute tel og frå
og bar med seg små lam-onger som gutten skulle få.



Og tel og med tre vise menn – dom rei i flere da’r
og ingen visste vegen og itte ’hen det bar,
men stjerna sto og blonke på himmelhvelven blå
så ingen ta dom gikk bort seg og alle tre fekk sjå.



Ja, det var fyste gongen som julestjerna brann,
men sea har a brønni i alle verdens land,
og såmmå å som hende er stjerna like stor
- du ser a over taket der a Jordmor-Matja bor.


Skrevet av Alf Prøysen (1914-70)

 

 

GOD JUL

Tilbake Til forsiden