AVENT

Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede
Det står og skinner for seg selv og oss som er tilstede
Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede

Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede
De står og skinner for seg selv og oss som er tilstede
Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede

Så tenner vi tre lys i kveld, for lengsel, håp og glede
De står og skinner for seg selv og oss som er tilstede
Så tenner vi tre lys i kveld for lengsel, håp og glede

Vi tenner fire lys i kveld og lar dem brenne ned
For lengsel, glede, håp og fred, men mest allikevel for fred
på denne lille jord, hvor menneskene bor

 

 

Legenden om de fire lysene!

Fire lys brant på adventskransen. Det var helt stille, så stille at man kunne høre lysene snakke til hverandre.

Det første lyset sukket og sa:
”Mitt navn er fred. Jeg skinner klart, men menneskene vil ikke ha fred, de vil ikke ha meg”.
Lyset ble mindre og mindre, til slutt slukket det helt.

Det andre lyset sa:
”Mitt navn er tro. Men jeg er blitt overflødig. Menneskene vil ikke vite av Gud lenger. Det er meningsløst at jeg brenner”.
Så slukket det andre lyset.

Bedrøvet og med lav stemme sa det tredje lyset:
Mitt navn er kjærlighet. Jeg eier ikke lenger kraften til å brenne. Menneskene overser meg.
De ser bare seg selv og ikke de andre som de skulle elske”.
Også det tredje lyset sluknet.

Et barn kom inn i rommet, så på lysene og sa:
”Dere skal da lyse og ikke slukne”, med øynene fulle av tårer. Da hørtes plutselig stemmen til det fjerde lyset: ”vær ikke redd! Så lenge jeg brenner, kan vi tenne de andre lysene igjen. Mitt navn er håp”.

Og barnet tok en flamme fra håpets lys med en fyrstikk og tente igjen alle de andre lysene.

 

ADVENTSSTJERNE
Den store femtakkede stjernen som henges opp i stuevinduet første søndag i advent, har funnet veien til Norge via Sverige.

Den rødgule stjernen har sin opprinnelse i den tyske frikirkemenigheten Herrnhuterne, også kjent som Brødremenigheten, som ble grunnlagt på 1700-tallet. Adventstiden var viktig i deres kirkeliv, og på slutten av 1800-tallet begynte barna i menighetens kostskoler å lage disse stjernene av gjennomsiktig papir som de satte utenpå oljelamper.

Hvor ideen opprinnelig kommer fra er uvisst, men herrnhuterne selv mener at en lærer på misjonsoppdrag i Sverige kan ha blitt inspirert til å lage stjernen etter å ha sett svenske stjerneguttopptog.

Skikken ble virkelig utbredt da elektrisiteten erstattet oljelampen. I Sverige blir den i dag kalt ”Polarstjerne” på folkemunne, fordi den skinner fra tusenvis av vinduer.


Tilbake Til forsiden